Drektighet og fødsel

::VALPING::

Drektighet og valping
En hund går drektig i ca 2 måneder. Det kan være vanskelig å si eksakt hvor lenge drektigheten varer, da befruktningen kan skje over en periode fra 2 – 10 dager. Man sier at drektigheten varer 63 +-2 dager. Normalvariasjon er 57- 70 dager. Store kull og tisper av mindre raser har noe kortere drektighetstid.

Tispa kan endre oppførselen allerede noen få dager etter paringen. Den blir roligere og oppfører seg mer verdig. Den blir mindre interessert i lek med andre hunder. Tispa kan også vise kvalmesymptomer og nedsatt matlyst 2-3 uker etter befruktningen, og eventuelt også rundt 5 uker. Vekten øker med 15- 35% frem til fødselen. Juret forstørres mellom to og tre uker etter befruktningen.

Dyrlegen kan kjenne på buken til tispa og kjenne om det er fostre i livmoren mellom dag 21- 35. Det beste tidspunket for dette er dag 28. Ultralydundersøkelse kan også gi et tidlig svar på om det er drektighet, og blodundersøkelser er mulig fra dag 21. For å si hvor mange fostre det er må man ta røntgen. Dette kan man ikke gjøre før dag 45, og selv da kan det være vanskelig å se fostrene.

Fôring av drektig tispe: Tispa trenger et fôr av god kvalitet. Fôret må ha høy fordøyelighet, god smakelighet og være konsentrert med proteiner og energi.

Fôrmengden skal ikke økes før 4-5 uker ut i drektigheten. De siste ukene før valpingen må man porsjonere ut fôret i flere små måltider om dagen. Øk fôrmengden gradvis de siste 4-5 ukene før fødselen. Øk ca 5- 10 % av vedlikeholdsmengde per uke, avhengig av kullstørrelse. Tispa skal være i normalt hold under hele drektigheten. Mot slutten av drektigheten skal ikke tispa veie mer enn 15- 35 % av normal kroppsvekt. Like etter valping veier hun normalt mellom 5 – 10 % over vanlig kroppsvekt.

Valpingen: Valpingen deles inn i tre stadier, hvorav de to siste til en viss grad går over i hverandre:

·       Blokkingsstadiet

·       Utpressingsstadiet

·       Etterbyrdstadiet

De kreftene som bidrar til at fødselen blir gjennomført, er spontane sammentrekninger i livmoren, veer, og bruk av bukmusklene, bukpressen.

Blokkingsstadiet: Under blokkingsstadiet vil livmorhalsen, som er lukket under hele drektigheten, gradvis åpnes slik at valpene kan komme seg ut gjennom den. Livmorhalsen åpnes ved at fosterhinnene og deretter fosteret presses av veene inn i munningen på halsen. Når blokkingen er ferdig er livmorhalsen like stor i diameter som vaginaen.

På dette stadiet er tispa svært urolig. Hun går rastløst rundt, legger seg, reiser seg, graver og peser. Hun vil stadig ut, både for å grave og for å tisse, fordi livmoren også presser på blæra. Det er vanlig at tispa ikke spiser noe særlig i dette stadiet. Tispa snur seg mye, slikker seg rundt vulva, kjønnsleppene, og ser på buken. Vulva er først ganske fast og hoven, men blir etter hvert bløt og en del seigt slim kommer ut. Lengden på blokkingen varierer mye, men vanligvis varer dette stadiet i 4- 12 timer. Det kan imidlertid variere fra et par timer til 1,5 døgn. Det er viktig å huske på at selve valpingen ikke vil starte før temperaturen har normalisert seg. (Se temperatur lenger ned)

Utpressingstadiet: Utpressingstadiet starter når den første fosterblæra kommer til syne i vulva og tar slutt når det siste fosteret er presset ut. Utpressingen skjer ved et samspill av bukpressen og veer; pressveer. En av hinnene som omgir fosteret vil briste i fødselsveien og man sier at vannet går. Vanligvis er dette vannet fargeløst og luktfritt. Enkelte ganger kan det ha en svakt grønnlig farge, uten at det er noe unormalt. Vær oppmerksom på at tisper kan ha ufrivillig urinavgang rett før de føder, spesielt hvis det er mange valper. Dette kan forveksles med at vannet går. Urinen kan være svært tynn, men den vil alltid lukte urin.

Den innerste hinnen rundt valpen, amnion, kommer til syne i kjønnsåpningen som en liten ballong, gråhvit i farge, eller den sprekker og valpen kommer ut uten å være omgitt av noen hinne. Utpressingen av hvert enkelt foster tar som regel bare noen få minutter. Hos små hunderaser hvor fostrene er relativt store i forhold til tispa vil utpressingen ta litt lengre tid. Mellom hver valp tar det fra fem minutter til to timer. Mot slutten av fødselen kan det gå 3-4 timer mellom valpene uten at det er noe galt.

Straks valpen er født vil tispa slikke den ren, frigjøre den for fosterhinner og bite av navlestrengen. Enkelte tisper kan være hardhendte når de navler valpene, og dette kan resultere i navlebrokk eller for kort navlestreng som har lett for å blø. Derfor bør man helst hjelpe tispa med dette. Det er best at navlestrengen slites over, hvis man klipper med en skarp saks har den svært lett for å blø. Knyt først en kokt bomullstråd rundt strengen ca en cm ut fra navlen, hold deretter i strengen utenfor tråden, hold den inn mot valpen og slit av strengen med den andre hånden.

Enkelte førstegangsfødende tisper kan bli overrasket og redde når den første valpen kommer. Rolige og trygge omgivelser er ofte avgjørende.

Når den siste valpen er født endrer tispa oppførsel. Hun blir roligere og legger seg gjerne til å hvile mens valpene dier. Veene opphører vanligvis, men de kan også fortsette som etterveer. Utpressingstadiet bør være over i løpet av 12 timer. En lenger valping øker risikoen for døde valper og for infeksjon i livmoren. Dersom tispa virker i fin form og er under overvåkning kan man tillate fødselen å ta opp til 24 timer.

Etterbyrdstadiet: Etterbyrdsstadiet er når etterbyrden presses ut. Etterbyrden består av rester av fosterhinnene. Det kommer ut en etterbyrd for hver valp, og den kommer gjerne rett etter selve valpen.  Det kan også komme flere valper uten etterbyrd, og så flere etterbyrder, eller det kan ta lang tid mellom valpen og etterbyrden. Det kan være en fordel å telle etterbyrdene. Dersom det sitter en eller flere etterbyrder igjen er det en økt risiko for infeksjon i livmoren etter fødselen. Dersom ikke alle etterbyrdene har kommet innen 6-8 timer etter fødselen bør tispa undersøkes. Det kan imidlertid være vanskelig å telle etterbyrdene, fordi tispa gjerne spiser dem opp så snart hun får sjansen. Det er omdiskutert om man skal la henne gjøre dette eller ikke. Det er mulig etterbyrdene inneholder vestimulerende midler, men det er ikke sikkert. Noen tisper får kraftig diaré av å spise etterbyrdene. Det anbefales å la henne spise noen av etterbyrdene og å fjerne flesteparten.

Vaginalutflod er vanlig en tid etter fødselen. De første dagene har utfloden en mørk, grønn farge. Dette skyldes blod i livmoren. Senere blir den mer rødlig. Utfloden avtar fra rikelig første dagene til den er borte etter 10- 14 dager. Enkelte tisper kan ha utflod i 5-8 uker etter fødselen. Dersom allmenntilstanden er fin og det ikke lukter ille eller er noe gult i utfloden er dette helt i orden.

Før valpingen: De siste dagene før fødselen sover tispa mye og matlysten er ofte nedsatt. Under oppblokkingsstadiet er tispa urolig, peser, graver og vil stadig ut. Når utpressingen starter har hun som regel roet seg.

Valperommet: Valperommet bør gjøres klart i god tid før fødselen, slik at tispa får god tid til å venne seg til plassen. Valpekassen bør være så stor at tispa kan bevege seg litt rundt og skifte stilling uten at hun kommer i fare for å klemme i hjel valpene. Lengden bør være minst lik tispas lengde fra snute til haletipp. Kassen bør ha vegger som er så høye at valpene ikke kommer over før de er tre uker, men samtidig så lave at tispa kommer over uten problemer. Som underlag i valpekassen brukes ofte aviser som dekkes av et tykt teppe som absorberer væske. Renhold er viktig og valpekassen må holdes tørr. De første par ukene er valpene svært utsatte for å fryse for mye hvis de blir våte. Valperommet skal være lunt og trekkfritt, og ligge på et sted i huset hvor tispa kan være i fred, samtidig som eieren kan holde oppsyn med henne og valpene. Det må være mulig å regulere temperaturen i rommet, og det bør verken være for varmt eller for kaldt. Langhårede tisper bør barberes på buken før fødselen.

Utstyr i valperommet: Termometer, rikelig med aviser og tepper, rene håndklær til å tørke av valpene med, kokt bomullstråd til å binde over navlestrengen med, samt druesukker og kalk til tispa som tilførsel av energi og kalsium hvis det blir nødvendig med tilførsel av energi og vestimulerende kalk under fødselen.

Det er viktig at fødselen foregår i rolige og kjente omgivelser. Det bør ikke være mange, og absolutt ikke fremmede personer tilstede under valpingen. Man må opptre rolig overfor tispa og unngå støy. Forstyrrelser under fødselen forårsaker stress som har negativ innvirkning på veer og melkeproduksjon.

Forandring i kroppstemperaturen: Dagene før fødselen vil tispas temperatur endre seg etter et fast mønster. Først vil den falle med 1 til en 1,5 grader. Normaltemperaturen vil ligge et sted mellom 38 til 38,5 grader. Den faller i løpet av 12- 36 timer ned til 37,5 grader, og noen ganger helt ned til 36 grader. Deretter stiger temperaturen igjen. Normalt vil den første valpen komme noen få timer til et døgn etter dette kraftige temperaturfallet. De fleste føder innen 12 timer, men noen så lenge som ett og et halvt døgn etterpå. Når utpressingen av det første fosteret starter har temperaturen igjen nådd normale nivåer på ca 38 – 38,5 grader. Den vil stige noe og holde seg på 39 – 39,5 i noen dager etter fødselen. Man vet ikke helt hva som er årsaken til temperaturfallet i forbindelsen med fødselen. Det henger uansett sammen med hormoner som styrer tispa og valpene i forbindelse med valpingen.

Mål temperaturen på tispa 4 ganger i døgnet (minst) i dagene før forventet fødsel. Hvis man ikke er helt sikker på når valpingen skal skje, kan man se etter følgende tegn på tispa: Buken får pæreform, pga av at livmoren med store valper har falt helt ned mot bukveggen, kjønnsåpningen blir også stor og myk. Det beste er å starte 4-5 dager før forventet fødsel. Da vil man kunne vite om alt er normalt og man bare må smøre seg med tålmodighet, eller om det er noe galt på ferde. Dersom tispa bare har en valp, vil ikke alltid temperaturfallet være tydelig.

Komplikasjoner under valpingen: Det er viktig å kunne faststille om tispa er i utpressingsstadiet. Temperaturen har da vært lav og har steget tilbake til det normale nivået. Tispa har pressveer, dvs. man kan se at bukmusklene brukes, og vannet har gått. Dersom et eller flere av disse forholdene er til stede uten at det kommer noen valp sier man at fødselen ikke kommer i gang.

Hvis ingen valp er født, bør tispa undersøkes av en dyrlege dersom:

·       Temperaturfallet var for mer enn 12 -36 timer siden og den nå er på normalt nivå igjen.

·       Det er mer enn tre timer siden vannet gikk.

·       Tispa har svake og uregelmessige veer i 3-4 timer.

·       Tispa har sterke, regelmessige og tette veer i 20 – 30 minutter uten at det kommer noen valp. Da er sannsynligvis valpen veldig stor eller den ligger feil. Fødselsveiene kan også være for trange for normale valper. Behandlingen er da oftest keisersnitt.

·       Det kommer mørkegrønn utflod uten at det kommer noen valp. Morkaken begynner da å løsne og valpen vil dø av oksygenmangel ganske raskt.

Dersom det går veldig lang tid fra en valp er født til den neste kommer sier man at fødselen stopper opp. Da skal man kontakte dyrlege dersom:

·       Det er 2-3 timer siden fostervannet gikk.

·       Ved sterke tette og regelmessige veer i mer enn 20 – 30 minutter.

·       Svake uregelmessige veer i 2-3 timer.

·       Hvis det er 4-5 timer siden siste valp og det er mistanke om at det er flere valper igjen.

·       Dersom det er et lite kull og det tar mer enn 12 timer, eller det er et stort kull og det tar mer enn 24 timer.

Dersom tispa har svake veer kan man forsøke å stimulere veene. Dette kan være spesielt viktig hos en eldre tispe og hos unge uerfarne tisper. Det er viktig å fjerne alt stress og eventuelle uromomenter. Man kan gi tispa byggsuppe eller hønsesuppe tilsatt glukose (druesukker) 50 gram per liter, og eventuelt også kalsium, 20 g kalsiumfosfat eller kalsiumlaktat per liter. Man kan gå en liten tur med tispa, eventuelt løpe litt eller ta en liten biltur. Hvis det allerede har kommet noen valper skal disse ligge igjen i valpekassen. Da vil tispas egen hormonproduksjon øke kraftig og stimulere kraftigere veer. La også valpene får suge på juret, eventuelt masser juret forsiktig. Dette stimulerer også en kraftigere frigjøring av hormoner fra tispa. Ofte må svake veer behandles av dyrlege, ved å gi oxytocin og kalsium intravenøst.

Keisersnitt: Dersom valpene ikke kommer seg ut den naturlige veien må de taes ut med keisersnitt. Et keisersnitt er et bukinngrep med de risikoer det innebærer, men det viser seg som regel å være en ukomplisert affære. Ofte vil et keisersnitt finne sted utenfor ordinær arbeidstid og det er meget mulig dyrlegen vil trenge din assistanse under operasjonen. Hvis du selv vet at du ikke vil takle dette bør du alliere deg med en person du kjenner som kan tenke seg å hjelpe deg med dette dersom det skulle bli aktuelt å ta et keisersnitt. Dyrlegen vil være opptatt med operasjonen og det trengs absolutt minst en ekstra person for å kunne ta seg av de nyfødte valpene.

De nyfødte valpene bør vies stor oppmerksomhet. De har gått glipp av den naturlige opplevelsen det er å bli født, dvs. å bli presset gjennom en trang fødselskanal med et relativt kraftig trykk over hjerte– og lungeområde. Derfor må den nyfødte masseres kraftig, ristes i nakkeskinnet og eventuelt ristes i store bevegelser fra bak hodet og frem (dyrlegen vil vise deg dette) for å få lungene i gang. Bruk eventuelt munn– til– munn- metoden. De nyfødte må også holdes rene og varme. Det beste er en eske med en varmeflaske i og dekk dem med et teppe, etter å ha tørket godt av de med et håndkle. Valpene er ikke avhengige av å få melk de første timene (men ikke lengre enn 2-3 timer), men de kan allikevel oftest legges inn til tispa så snart hun er ferdig sydd sammen igjen.

Etter et keisersnitt er det viktig å fôre tispa med et fôr med lett omsettelig energi. Operasjonssåret må holdes rent og tørt. Kjertlene er jo gjerne store og vil legge seg over såret og gjøre det fuktig. Rengjør såret med antiseptisk middel og litt barnepudder. Ikke bruk så mye pudder at de nyfødte puster det i seg. Såret kan også tørkes med en hårføner et par ganger om dagen. Man anbefaler ikke bruk av halskrage for den vil hindre tispa i å ta seg av ungene ordentlig. Enkelte tisper kan bli lettere frustrerte av å våkne opp og finne en hel ungeskokk… En sjelden gang vil de ikke ha noe med de nyfødte å gjøre. Det viktigste da er at eieren er til stede og opptrer rolig ved å snakke beroligende til henne og oppmuntre henne til å ta kontakt med valpene. Vær tålmodig. En sjelden gang kan det være aktuelt å benytte beroligende middel.

En tispe som har blitt forløst med keisersnitt to ganger bør man ikke lengre avle på, da det ikke er å anbefale å utføre keisersnitt mer enn to ganger på en tispe. Dette av hensyn til risikoen for sammenvoksninger i bukhulen etter en slik operasjon.

Komplikasjoner etter valpingen

Melkekrampe: Alle raser kan få melkekrampe, men det forekommer mest hos små hunderaser. Unge tisper og tisper med store kull er mest utsatt.

Det skjer som oftest 2-4 uker etter valpingen, men kan forekomme fra dag 0 til dag 40 etter fødselen. De første tegnene er uro, nervøsitet, pesing og rastløshet. Tispa vil vandre hvileløst omkring og bjeffe eller klynke. Etter hvert utvikles ustø og stiv gange og sitringer og skjelvinger i musklene. Til slutt klarer hun ikke å stå og det utvikles kramper. Kroppstemperaturen er ofte forhøyet, hun puster raskt, og pulsen er rask. Pupillene er som regel store. Symptomene skyldes kalkmangel, men grunnen til kalkmangelen er ikke avklart. Dette har i hvert fall sammenheng med stor melkeproduksjon, og kroppens kalsiumregulering. Hvis tispa har fått for lite kalk og vitamin D, og for mye proteiner fra kjøtt og egg kan dette bidra til sykdommen. Stoffer som hemmer opptaket av kalsium fra tarmen, for eksempel visse kornslag vil også bidra. Sykdommen krever rask veterinærbehandling. Hvis tispa har fått denne sykdommen og er blitt bra igjen bør man allikevel begynne å tilleggsfore valpene, slik at belastingen på tispa ikke blir så stor. Det første døgnet etter behandling bør valpene die minst mulig. Prognosen ved behandling av melkekrampe er god, men tispa kan lett få det igjen.

Jurbetennelse: Hos hund er det oftest de bakerste jurkjertlene som blir betente. Disse har størst melkeproduksjon. En jurbetennelse er en tragedie for hele familien, både for tispe, valper og eier… Hvis tispa har født et stort kull, hvor flere av valpene har vært dødfødte eller blitt avlivet rett etter fødselen er det stor sjanse for jurbetennelse. Hvis tispa har svulster i juret kan det også lett bli infeksjon i det, selv når hun ikke har valpet.  Et tidlig tegn på betennelse er hevelse og rød kjertel. Tispa kan få feber opp til 42 grader, men det er ikke alltid. Matlysten kan også variere. Melken fra en betent kjertel får en annen, tykkere konsistens og blir mer rødlig eller gul i fargen enn normal melk. Urolige valper kan være det første tegn på at det er noe galt med tispa. Vær spesielt oppmerksom på dette dersom flere av valpene sutrer på en gang. Behandling av betennelsen består blant annet av å tømme kjertelen ofte. Tømmingen bør starte umiddelbart etter at man har oppdaget betennelsen. Den infiserte kjertelen masseres grundig med varmt grønnsåpevann og tømmes ved å massere kjertel og spene. Dette må gjøres grundig og gjentas hver time inntil melken har fått normal konsistens og farge. Iblant kan dette være tilstrekkelig behandling. Valpen kan suge fra den infiserte kjertelen. Etter massasje og tømming forsvinner den verste smerten og mange tisper vil da la valpene suge og på denne måte få tømt kjertelen jevnlig.  Ofte må man likevel ha dyrlegen til å undersøke tispa og behandle med antibiotika. Noen betennelser kan forårsake forråtnelse av vevet. Da må det angrepne vevet skjæres bort. Kjertelen vil da være kald på huden og se blålig ut. Ved tilstrekkelig behandling er prognosen ved en jurbetennelse god. Dersom kjertelen ikke skal skades er det viktig med rask behandling. Uten god behandling kan både tispa og valpene dø. Det er liten sjanse for at tispa får flere betennelser eller jurbetennelse ved neste kull fordi hun har hatt det en gang før. Noen tisper får jurbetennelse ved innbilt drektighet, og det vil da kunne være et tilbakevendende problem. Det er viktig at man som eier undersøker juret regelmessig, gjerne to ganger hver dag spesielt rett etter valping og de første ukene samt i avvenningsperioden. Hvis tispa produserer så mye melk at valpene ikke klarer å tømme juret bør man redusere formengden. Det er viktig at temperaturen i valperommet er behagelig for tispa slik at hun ikke stadig løper ut og inn. Avvenningen bør skje gradvis. Man bør begynne å tilleggsfore valpene ved 2- 3 ukers alder, spesielt hvis det er et stort kull. Små kull kan vente til 4- 5 uker. Avvenningen skjer altså ved at valpene får tilleggsfor samtidig som de får suge det de måtte ønske fra tispa.

For liten melkeproduksjon: Dersom tispa valper for tidlig hender det at det tar tid før melkeproduksjonen er i gang. Tispa bør da få lever og havrevellling med druesukker i foret slik at hun får mye lett omsettelig energi. Det hender også at juret er fullt av melk men det ikke kommer ut. Da trenger tispa veterinærbehandling med hormoner for å komme i gang med å ”slippe ned melken”. To gangers behandling er som regel nok.

Fôring av diegivende tispe: Tispa trenger et fôr av god kvalitet dvs. at det har høy fordøyelighet, god smakelighet og er relativt konsentrert med proteiner og energi. Bruk et energirikt fôr for å unngå vekttap. Fôr gjerne på sengen de første dagene, slik at tispa ikke behøver å gå fra valpene. Ved topp laktasjon (uke 2- 3 etter valping) er behovet ¼ av vedlikeholdsbehovet per valp. Gi tispa mange små måltider eller eventuelt fri tilgang. Reduser fôrmengden gradvis etter 4.- 5. uke, og gå over til et mindre konsentrert fôr. Gi hele tiden fri tilgang på friskt vann. Tispa skal være i normalt hold under hele dieperioden.

Valpen

Den nyfødte valpen er blind døv og hjelpeløs. Vesentlige deler av hjernen til valpen er inaktiv de første ti dagene. Øynene er lukket og ørekanalen er tett. Aktiviteten dreier seg i begynnelsen om å spise og sove. En frisk valp ligger imidlertid aldri helt stille, selv i dyp søvn rykker det stadig i kroppen.

Temperaturreguleringen er dårlig utviklet hos en nyfødt valp. Anbefalt temperatur i valperommet er 20- 22 grader. Blir det varmere vil tispa stadig forlate valpene fordi hun synes det er for varmt. Små hunderaser kan ha det noen grader varmere. Det er viktig at underlaget alltid er tørt. Den lille valpen flytter seg fra eller til en varmekilde etter som den er for varm eller for kald. Dersom valpene klumper seg sammen er det et tegn på at det er for kaldt i rommet. Valpen er avhengig av stimulering fra tispa for å tisse og ha avføring den første uka. Den er imidlertid god til å søke etter mat og smakssansen er trolig godt utviklet.

Valper vil begynne å gå når de er en uke gamle. Innen de er to uker er de relativt stødige.

Når valpene er 2- 3 uker gamle skjer det store forandringer. Øynene åpner seg gradvis fra 2- 3 ukers alder. Valpen ser i begynnelsen svært lite. Når den er tre uker ser den godt. Frem til da bør den skjermes for sterkt lys. Ørekanalen begynner å åpnes ved en ukes alder, og man ser litt flass i øregangen. Ved tre uker hører den ganske godt.

Ved tre ukers alder begynner den sosiale perioden i valpens tidlige liv. Sosialiseringen varer frem til valpen er 12 uker. De sosiale erfaringene den gjør i denne perioden er avgjørende for valpen i fremtiden. Valpen må lære at den er en hund, gjennom kontakt med søsken og mor. Jevnlig kontakt med mennesker i denne perioden gjør at vi ansees som deler av flokken. Hver valp må håndteres for seg, taes opp og få positiv menneskelig kontakt flere ganger hver dag. Gjennom lek og slåssing med kullsøsken og korreksjoner fra moren lærer valpen hundespråket. En valp er aller minst skeptisk til nye ting som fem uker gammel. Dett kan være et godt tidspunkt å besøke sin nye valp… En valp som blir skremt i denne perioden vil huske det for resten av livet.

Komplikasjoner hos den nyfødte

Blødning fra navlestrengen: Stoppes med en bomullstråd, eller ved at man trykker mot navlen med en klut i 5 minutter.

Væske i lungene: Valpen kan få fostervann i lungene. Den vil da få problemer med å puste, være tungpustet og puste med mye lyd. Det mest effektiv er å ta valpen i begge hender og ”slynge” væsken ut. Legg valpen i hånden slik at hodet og nakken støttes av ringfingeren og pekefingeren og underkjeven av tommelen. Den andre hånden legges oppå valpen slik at man holder den godt inne i hendene. Så fører man valpen oppover og bak hodet og så fører man den frem og ned i en rask bevegelse for å få fostervannet ut av lungene. Dette må gjentas mange ganger. Fostervann i lungene kan utvikle seg til lungebetennelse og kan kreve behandling av veterinær med antibiotika, men mest sannsynligvis vil den lille valpen dø hvis man ikke får ut vannet.

Valpen er slapp: Dette er vanlig ved keisersnitt, men også vanlig hos fødte valper, særlig dersom fødselen har dratt i langdrag. Masser valpen over hjertet og rist den litt i nakkeskinnet. Det kan være nødvendig å ta litt hardt i en slik valp for å vekke den tilbake til livet. Hvis valpen er for slapp til å ta til seg næring må den ha hjelp til å overleve. Råmelk fra moren er svært viktig. Eventuelt kan man tappe litt blod fra tispa (hos en veterinær) og gi dette til valpen. Det er viktig at det første valpen spiser enten er råmelk eller blod fra tispa ellers vil den få et dårlig immunforsvar de første 8 ukene i livet. Valpen bør også få glukose og så fores med flaske. Dersom den ikke viser tegn på betydelig bedring på tre dager må man anse valpen for å være for svak til å klare å leve opp.

Urolige valper: Urolige valper er et tegn på at noe er galt, enten med en eller flere valper eller med tispa. Tispa kan for eksempel ha lite melk, jurbetennelse, diaré, livmorinfeksjon eller være dårlig til å ta seg av valpene. Dersom hun ikke stimulerer valpene i rumpa vil de ikke klare å gjøre fra seg den første uken. Da må man massere valpene i buken og i rumpa med en bumullspinne fuktet med parafin. Det må masseres forsiktig fra buken opp mot anus til avføringen kommer. Iblant må man bruke klyster. Barneklyster kan kjøpes på apoteket og er veldig effektivt.

Hvis alle valpene er urolige kan det også skyldes feil temperatur i rommet.

Hvis en enkelt valp er urolig er det trolig noe galt med den.

Ganespalte: Ganespalte forekommer hos valper. Urolige og slappe valper må alltid sjekkes for ganespalte. Dette er en utviklingsfeil som gjør at valpen ikke klarer å suge. Det vil komme melk ut av nesa på valpen når den prøver å få i seg mat. Disse valpene må oftest avlives.

Fading puppy syndrom: Denne betegnelsen brukes på en tilsynelatende frisk valp som dør før den er to uker. En slik valp sover mye uten de normale rykningene under søvnen. Den legger heller ikke på seg. Man vet altså ikke hvorfor en slik valp er syk og det er dermed vanskelig å behandle. Tilførsel av næring eventuelt ved sondeforing er viktig. Injeksjoner med væske og glukose under huden kan også hjelpe.

Navleinfeksjon: Dersom navleområdet blir rødt, hovent og fylt med gult puss, har det oppstått en infeksjon. Området bør da vaskes med et desinfiserende middel og muligens trengs det generell antibiotikabehandling. En infeksjon kan spre seg til bukhulen og til resten av kroppen gjennom en blodforgiftning, en neonatal sepsis.

Bakterielle infeksjoner – sepsis: En slik infeksjon vil spre seg til hele kroppen med blodet. Av og til kan valpen dø uten noen varslende symptomer på sykdom. Andre ganger kan man se sutring, slapphet, diaré, pusteproblemer, snørring og frysing. En slik infeksjon kan komme fra tarmen ved fordøyelsesproblemer, fra lungene ved forkjølelse, fra navlen eller urinveiene ved infeksjoner her, eller kan altså oppstå uten noen opplagt årsak.

Diaré: Årsaken til diaré hos valper er ofte sykdom hos tispa. Ofte er det da nok å behandle henne, men ofte må valpen også behandles. Hos små valper kan diaréen skyldes virusinfeksjoner med virus som finnes i miljøet som parvovirus, eller infeksjon med ulike normale bakterier. Hos eldre valper kan årsaken være dårlig fôr, for eksempel oppbløtt tørrfôr som har stått for lenge og gjæret, eller fôr med dårlig kvalitet. Det kan også skyldes innvollsorm. Alle valper og valpetisper må ormebehandles. Valpene får i seg egg over morkaka mens de enda er fostre, og senere fra melken. Første behandling bør skje før valpene er tre uker og deretter hver tredje uke til valpen har vært på egenhånd uten mora i en måned.

Zoolac er et godt middel mot diaré hos valper. Dette er et probiotika som inneholder gunstige bakterier for en normal mage- og tarmfunksjon. Dette kan kjøpes hos dyrlegen. Det er sjelden nødvendig å ta valpen vekk fra mora, og det gjør ingenting at den drikker melk selv om den har diaré. Det er viktig at den får i seg næring når den er syk! Eventuelt kan man gi valpen ekstra tilskudd med elektrolyttblanding for dyr, for den mister mange elektrolytter over tarmen når den har diaré.

Forstoppelse: Iblant hender det at valpen får forstoppelse selv om tispa steller godt med den. Risikoen for dette øker dersom tispa har for lite melk og valpen får melkeerstattning. Slike valper blir urolige og oppblåste i buken. Disse kan behandles med barneklyster som fåes kjøpt på apoteket. Klysteret kan gis etter vekt på samme måte som til spedbarn. I tillegg kan man gi litt renset parafin i maten og litt probiotika som Zoolac.

Valpefurunkulose: Dette er en hudsykdom som forekommer hos valper fra 3 uker til 12 måneder, som regel hos valper under 16 uker. Dachs, Golden, Pointer og Labrador er spesielt utsatt. Valpen får små hevelser, som etter hvert blir til kviselignende byller i hode- og nakkeområdet, spesielt på lepper, øyelokk og ører. Den får også øye- og ørebetennelse. Lymfeknutene på halsen kan bli svært hovne og sprekke opp og det vil tyte puss ut. De utsatte hudområdene vil bli hårløse, tørre og røde. Det kan også skje i huden rundt kjønns – og analåpningene og mellom tærne. Noen ganger har valpen feber. Sykdommen må behandles med kortison i høye doser i to uker, ellers kan sykdommen faktisk være dødelig. De såre områdene bør vaskes forsiktig. Ofte må valpen også få antibiotika.

Herpesvirusinfeksjon: Valpen kan infiseres med herpesvirus over morkaka inne i moren, under fødselen eller fra mor og søsken senere. Dersom valpene smittes før de er en uke gamle vil de sjelden overleve og vil ofte vise nervøse symptomer. Denne sykdommen affiserer hele kroppen hos en valp, og symptomene er nedsatt matlyst, sutring, gulgrønn diaré, forkjølelse, magesmerter og ukoordinerte bevegelser. De har ikke feber. Iblant klan man se små røde flekker i slimhinnene og tannkjøtt som ikke forsvinner når man trykker på de. På lepper og kjønnsåpning kan det være små sår, og også på resten av huden. Det kan være ødem eller væskeansamling under buken. Hvis valpen er eldre enn 3-5 uker når den smittes vil den utvikle milde eller ingen symptomer. En valp som får kraftige symptomer vil oftest dø innen 24-48 timer.

Svømmere: Valper vil begynne å gå når de er en uke gamle. Innen de er to uker er de relativt stødige. Enkelte valper klarer ikke å komme seg på bena. De padler isteden bortover gulvet, ”svømmende”. Det er ofte store valper som rammes, i små kull. Den egentlige årsaken kjenner man ikke. Hvis man binder bena på valpen sammen ved hjelp av elastiske bandasjer, slik at den ikke får ”svømt” vil de ofte bli bra igjen. Bakbena bindes sammen ved hasene med en avstand på 4-7 cm avhengig av valpens størrelse. Det samme gjøres med forbena. I løpet av et par dager vil tilstanden ha bedret seg.

Næringstilskudd til spedvalper

Dersom tispa har for lite melk må valpene tilleggsfores. Sammensetningen av dette foret er viktig, fordi tispemelken er rik på både proteiner og energi. Verken kumelk eller geitemelk er godt nok som erstatning, men geitemelk kan brukes som et tilskudd.

Oppskrift på melkeblanding til valp:

0,8 l helmelk 0,2 l husholdningsfløte (12 % fett) 1 eggeplomme 1 barneskje sanasol 6 g kalsiumlaktat + kalsiumfosfat

Dette blandes godt og tilsettes 1 ss 20 % sitronsyre. Dette surgjør melken, den skiller seg og blir finfnokket.

Oppbevares i kjøleskap i maks et døgn. Varmes til kroppstemperatur før bruk. Gis med tåteflaske. Til helt små valper kan man bruke en pipette som man får på apoteket.

Dersom tispa ikke har melk i det hele tatt gis dette hver 4. time = 6 ganger i døgnet. De første 10- 14 dagene, og deretter 4- 5 ganger i døgnet samtidig som man gradvis går over til fast føde. Denne faste føden kan være tørrfor beregnet på valper av små raser (uansett rase, men dette er det kraftigste foret til valp) som moses eller males på hurtigmikser og blandes med melken slik at det blir en grøt. Litt barnegrøt kan også tilsettes de første dagene.  Slik blanding kan altså begynne å gis allerede fra 2 ukers alder. Mengden valpen får må vurderes etter valpens trivsel og tilvekst. Dersom magen kjennes god og full, avføringen er normal og valpen virker fornøyd har den fått nok mat.

Mengde melkeblanding i % av kroppsvekten per dag dersom den ikke får noe morsmelk: (NB veiledende!)

0-3 dager                                  15-20

7 dager                                     22-25

14 dager                                   30-32

21 dager                                   35-40

Man får også kjøpt erstatningsmelk hos veterinærer og gode dyreforretninger, så man slipper å lage. På disse står egne instruksjoner om mengde i forhold til kroppsvekt.

Vaksinering og ormebehandling

Alle valper og valpetisper må ormebehandles. Tispene har orm som ligger i dvale i kroppen og aktiveres av de hormonelle endringene som finner sted i kroppen under en drektighet. Valpene får i seg egg over morkaka mens de enda er fostre, og senere fra melken. Første behandling bør skje før valpene er tre uker og deretter hver tredje uke til valpen har vært på egenhånd uten mora i en måned.

Valpene får også i seg antistoffer fra moras immunforsvar med råmelken de første timene etter fødselen. Dersom mora ikke har melk må valpen få i seg litt av blodet hennes. Denne maternelle immuniteten fra mora er dermed sterkest de første ukene og avtar så etter hvert som valpen blir eldre. Samtidig begynner valpen eget immunforsvar å produsere antistoffer. Rundt 6 – 10 ukers alder er valpens nivå av antistoffer på det laveste. Valpens lager av maternelle antistoffer har begynt å brukes opp samtidig som valpens egne antistoffproduksjon ikke har kommet ordentlig i gang. Ved vaksinering er trigger man immunforsvaret til å produsere antistoffer av en spesiell type mot den ønskede sykdommen. De maternelle antistoffene vil imidlertid uskadeliggjøre vaksinen før det trigges noen antistoffproduksjon hos valpen. Det gjelder dermed å finne det riktige tidspunktet for vaksinering. Samtidig må man huske på at hver enkelt valp er forskjellig, har fått i seg forskjellig mengde råmelk og har ulik aktivitet i eget immunforsvar.

Generelt anbefaler vi man å vaksinere med parvovirusvaksine (evt kombinert med parainfluensavirus) ved 8 ukers alder. Dette er i tilfelle valpens immunforsvar skulle klare å reagere på vaksinen, og i tilfelle nivået av maternelle antistoffer ikke er så stort. Valpen må uansett vaksineres igjen ved 12 ukers alder. Denne vaksinen vil gi beskyttelse mot parvovirusinfeksjon, smittsom leverbetennelse, valpesyke og parainfluensa. Ved denne vaksineringen er man sikret en god respons fra valpens immunforsvar. Ved 16 ukers alder anbefales også en revaksinering med parvovirusvaksine for å sikre høy nok beskyttelse mot parvovirusinfeksjon. Beskyttelsen mot valpesyke og leverbetennelse er uansett god nok etter en vaksine ved 12 ukers alder.

Før man selger/leverer fra seg en valp

Før man leverer fra seg en valp er det viktig at den har vært sammen med mora i minst 8 uker, at den er ormebehandlet, vaksinert og har fått en helsesjekk hos veterinær.

Litt om valpens behov under utviklingen fra den er født til den er rett rundt 2 år:

Periode: uke 0-2

Mat, varme, beskyttelse. Tispa og valpene må ha fred og ro.

Periode: uke 3

Kropp og følelser utvikles mer, samtidig som valpen begynner å se, høre og gå. Valpen opplever sinnsstemninger, og sanser skrekk, aggressivitet fra omverden.

Periode: uke 4

Starter med preging og sosial tilpassing. Valpen identifiserer seg med art.

Periode: uke 5

Valpen går inn i en viktig periode hvor kontakt med mennesker er det viktigste. Det hevdes at hvis hunden i denne perioden ikke har den kontakten, vil den bli menneskesky som voksen. Valpen er positiv og begynner å leke.

Periode: uke 6 og 7

Valpens identitet forsterkes og leken blir hardere. Vi kan her se at noen er tøffere enn andre.

Periode: uke 8-12

Lederpreging. Økt flukttendens. Valpen begynner å oppdage verden rundt seg. Valpen begynner å få minnesblider som gir rom for mer varig innlæring. Det er viktig at den som har ansvaret for valpen knytter valpen godt til seg og gir den trygghet og mye kjærlighet. La valpen bli trygg i sin nye omgivelse, før du begynner med trening. Dette varierer fra valp til valp.

Periode: uke 13-16

Produksjonen av maskulint kjønnshormon øker hos tispe og hannhund, hvilket gjør at valpen prøver å klatre på rangstigen.

Periode: uke 17

Rolig periode som passer bra til innlæring. Den lydighet man lærer inn i denne perioden er viktig for senere læring.

Periode: 7-10 mnd

Fysisk kjønnsmodning. Klatring på rangstigen. En alder der problemer kan oppstå.

Periode: 11-16 mnd

Rolig periode. Bruk den til innlæring. Du må også i denne perioden begynne å stille mer krav til hunden. Befest lederskapet ditt skikkelig.

Periode: 17 mnd –

Psykisk modning. Klatrer på rangstigen. Hunden blir voksen. Dominansen kan etterhvert få mer tyngde og kraft. Aggressivitet mot andre hunder og mennesker er ganske vanlig. Befest ditt lederskap med god kontakt og lydighet.